trafs
substantiv
BØYNINGet; trafset, trafs 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
trafset
ubestemt form flertall
trafs
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trafs]
ETYMOLOGI
av norrønt trǫf (flertall) 'frynser'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
opptrevling av stoff
2
dialektalt, kollektivt
småfiller