Det Norske Akademis Ordbok

tracer

tracer 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; traceren, tracere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
traceren
ubestemt form flertall
tracere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trei´sər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk tracer avledet av trace 'spore'; jf. trace og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
teknikk
 tegner som overfører arbeidstegning til kalkerpapir
2 
kjemi
 (radioaktivt) sporstoff
SITAT
  • radioaktive isotopers vandring i naturen kan man følge ved å gjøre bruk av radioaktive «tracere» eller indikatorer
     (Aftenposten 30.03.1987/14)
3 
militærvesen
 sporingslys