trabekel
substantiv
BØYNINGen; trabekelen, trabekler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trabekelen
ubestemt form flertall
trabekler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trabe:´kəl]
ETYMOLOGI
fra latin trabecula 'liten bjelke', diminutiv av trabs 'bjelke'
BETYDNING OG BRUK
anatomi
list eller liten bjelkelignende streng, f.eks. brukt om
bindevevsstrengene i milt og lymfeknuter og om listverket på hjertets
innside