trøsk substantiv BØYNINGen; trøsken, trøsker genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall trøsken ubestemt form flertall trøsker UTTALE[trøsk] ETYMOLOGI av eldre dialektalt trjosk, trolig beslektet med tryne BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt (ofte rund) sidevegg på,i eske, boks, spann e.l. | jf. feletrøsk 2 dialektalt | se muletrøsk 3 dialektalt bol 3.1 svær kar 4 omslag
