trøgsting substantiv BØYNINGen; trøgstingen, trøgstinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall trøgstingen ubestemt form flertall trøgstinger UTTALE[trø`kstiŋ] ETYMOLOGI avledet av stedsnavnet Trøgstad med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK person som bor i og/eller er fra Trøgstad i Østfold
