trøble
verb
MODERAT BOKMÅLtrøblet, trøblet, trøbling 
preteritum
trøblet
perfektum partisipp
trøblet
verbalsubstantiv
trøbling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trø`ble]
ETYMOLOGI
fra engelsk trouble 'volde besvær, bryderi'
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
være i vanskeligheter
; ha trøbbel
SITATER
-
Trude Dybendahl har trøblet litt med å finne formen i hele vinter(NTBtekst 08.02.1991)
-
Stabæk trøblet litt mot Runar det første kvarteret, men så løsnet det(Aftenposten 12.09.1993/22)
2
skape vanskeligheter
; lage trøbbel
SITATER
-
den omfattende renoveringen trøbler det til for studentene(Aftenposten Aften 09.09.1991/3)
-
mange russ er overstadig beruset, de ramponerer og trøbler(Nordlys 12.05.1992/32)
-
en person hadde trøblet med en dørvakt, mens de to andre ble funnet i sanseløs beruset tilstand(Nordlys 28.11.1995/28)