Det Norske Akademis Ordbok

trøble

trøble 
verb
BØYNINGtrøblet, trøblet, trøbling
UTTALE[trø`ble]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk trouble 'volde besvær, bryderi'
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 være i vanskeligheter
; ha trøbbel
SITATER
  • Trude Dybendahl har trøblet litt med å finne formen i hele vinter
     (NTBtekst 08.02.1991)
  • Stabæk trøblet litt mot Runar det første kvarteret, men så løsnet det
     (Aftenposten 12.09.1993/22)
2 
skape vanskeligheter
; lage trøbbel
SITATER
  • den omfattende renoveringen trøbler det til for studentene
     (Aftenposten Aften 09.09.1991/3)
  • mange russ er overstadig beruset, de ramponerer og trøbler
     (Nordlys 12.05.1992/32)
  • en person hadde trøblet med en dørvakt, mens de to andre ble funnet i sanseløs beruset tilstand
     (Nordlys 28.11.1995/28)