trøbbel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; trøbbelet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
trøbbelet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trø´b:(ə)l]
ETYMOLOGI
via engelsk trouble, fra gammelfransk truble
BETYDNING OG BRUK
vanskelighet
; bry
; bråk
SITATER
-
autoritetene hadde ingen trøbbel med alle disse vandervøgel(Folket 1931/100/1/6)
-
[de norske commandos] opererte midt for nesen for herrefolket og laget trubbel for de såkalte makthavere(Aftenposten 1945/564/1/4)
-
[stelle] til en masse trøbbel for sine medmennekser(Aftenposten 1946/563/4/5)
-
jeg tok ikke med min egen [pistol] til Norge. Det er så mye trøbbel med fly og skytevåpen nå til dags(Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)