Det Norske Akademis Ordbok

trøbbel

trøbbel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; trøbbelet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
trøbbelet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trø´b:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk trouble, fra gammelfransk truble
BETYDNING OG BRUK
vanskelighet
; bry
; bråk
SITATER
  • autoritetene hadde ingen trøbbel med alle disse vandervøgel
     (Folket 1931/100/1/6)
  • [de norske commandos] opererte midt for nesen for herrefolket og laget trubbel for de såkalte makthavere
     (Aftenposten 1945/564/1/4)
  • [stelle] til en masse trøbbel for sine medmennekser
     (Aftenposten 1946/563/4/5)
  • jeg tok ikke med min egen [pistol] til Norge. Det er så mye trøbbel med fly og skytevåpen nå til dags
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)