townhouse
substantiv
BØYNINGet; townhouset, townhouse 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
townhouset
ubestemt form flertall
townhouse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tao´nhaos]
ETYMOLOGI
fra engelsk townhouse, grunnbetydning 'byhus', opprinnelig
om velstående landboende families (mindre) hus i byen
BETYDNING OG BRUK
nyere (enfamilie)hus i sentralt bystrøk, med to eller
tre etasjer, oftest i rekke eller kjede og med noen av kjennetegnene
ved småhusbebyggelse i byens periferi (f.eks. selveie, bakkekontakt,
egen forhage og inngang)
SITATER
-
såkalte townhouse med en hageflekk … får en [i Belgia] lett [leie] for 60 000 franc(Dagens Næringsliv 21.12.1991/15)
-
han kjøpte et såkalt townhouse på «beste Frogner», som det het i boligannonsen(Adresseavisen 10.06.2020/7)