tour
substantiv
BØYNINGen; touren, tourer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
touren
ubestemt form flertall
tourer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu:r], [to:r]
ETYMOLOGI
fra fransk tour, grunnbetydning 'runde; rundtur'
BETYDNING OG BRUK
idrett, bl.a. i sykkel, ski, golf
serie med konkurranser eller turneringer
| jf. Tour de France
SITAT
-
touren startet på Ringkollen i går, med prolog i klassisk stil(Valdres 19.02.2010/8)
UTTRYKK
D: jf. DDO og ODS
tour de force
(fra fransk tour de force 'kraftprestasjon, kraftanstrengelse')
(resultat av) langvarig og anstrengende arbeidsinnsats
; imponerende prestasjon
-
lagets innsats var en tour de force i fotballteknikk
-
[Christian Michelsens] politiske «tour de force» i juni [1905]
-
[diktet] er en lyrisk tour de force som bærer preg av Bjørnsons Italia-opphold tidlig i 1870-årene