tour
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; touren, tourer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
touren
ubestemt form flertall
tourer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu:r], [to:r]
ETYMOLOGI
fra fransk tour, grunnbetydning 'runde; rundtur'
BETYDNING OG BRUK
idrett, bl.a. i sykkel, ski, golf
serie med konkurranser eller turneringer
| jf. Tour de France
SITAT
-
touren startet på Ringkollen i går, med prolog i klassisk stil(Valdres 19.02.2010)
UTTRYKK
tour de force
(fra fransk tour de force 'kraftprestasjon')
langvarig og anstrengende arbeidsinnsats
-
lagets innsats var en tour de force i fotballteknikk