torus
substantiv
BØYNINGen; torusen, toruser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
torusen
ubestemt form flertall
toruser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[to:´rus]
ETYMOLOGI
fra latin torus 'bulende, pølseformet forhøyning'
BETYDNING OG BRUK
1
bygningsfag
sterkt fremspringende, konveks del, især av det klassiske
søylefundamentet
2
geometri
flate som beskrives av en sirkel som roterer om en akse
i sirkelens plan
; sirkelring