torus
substantiv
UTTALE[to:´rus]
ETYMOLOGI
fra latin torus 'bulende, pølseformet forhøyning'
BETYDNING OG BRUK
1
bygningsfag
sterkt fremspringende, konveks del, især av det klassiske
søylefundamentet
2
geometri
flate som beskrives av en sirkel som roterer om en akse
i sirkelens plan
; sirkelring