Det Norske Akademis Ordbok

torso

torso 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; torsoen, torsoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
torsoen
ubestemt form flertall
torsoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tå´r-so]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk torso, av middelalderlatin tursus 'stengel', av latin thyrsus 'stengel, bakkusstav', fra gresk thyrsos 'bakkusstav'
BETYDNING OG BRUK
1 
kunsthistorie
 billedhuggerarbeid av menneskeskikkelse uten armer og ben (og ofte uten hode)
SITATER
  • levninger af en gestalt af en torso, halv og halt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 514)
  • trange kott som bugnet av statuer og torsoer og byster
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
1.1 
overført
 (stort anlagt, men) ufullført verk
SITAT
  • Locarnotraktaten var blitt en torso
     (Tidens Tegn 1937/99/4/2)
2 
undervisningsmodell av menneskekropp uten hode, armer og ben, som kan åpnes og hvor innvollene kan tas ut
3 
overkropp på menneske, betraktet uavhengig av hode og armer
 | jf. bol
SITATER
  • skuldrene er brede, hele torsoen hennes er stor
     (Knut Faldbakken Glahn 72 1985)
  • han har torso som et timeglass
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven L236 1997)