Det Norske Akademis Ordbok

tornister

tornister 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; tornisteret, tornistre
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tornisteret
ubestemt form flertall
tornistre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[torni´stər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Tornister eller nedertysk tornister, tornüster, fra slavisk, enten fra latin canistrum, fra gresk kanistron 'flettet kurv' (samme ord som kanaster, påvirket av mellomgresk tagistron 'havresekk, fôrsekk', eller direkte lån herfra
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 mulepose
2 
militærransel, tidligere brukt av infanterist
SITATER
  • muntlig, i bestemt form entall
     
    tørnisten
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 350)
  • saa tog du nogle hoser og fire skjorter frem og pakked i tornistret
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 319)
  • stik flagdugen ind i tornystrets hjørne
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIV 435)
  • turnister
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 156)
  • tinnsoldatene har uniformer med rødlakkerte jakker og kryssbandolær i hvitt. De har tornister i brunt som skal forestille skinn
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • overført
     
    folkeføreren, med bragesnakk i tornistret
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 229 1931)