tornado
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tornadoen, tornadoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tornadoen
ubestemt form flertall
tornadoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[torna:´do], [tårna:´do]
ETYMOLOGI
fra engelsk tornado, trolig omtolkning av spansk tronado 'tordenvær', påvirket av spansk tornar ’vende, dreie’
BETYDNING OG BRUK
intens og skadelig virvelvind som opptrer (især i USAs midtre delstater) som et trakt- eller snabelformet
nedheng fra en kraftig tordensky
SITAT
-
når de norske byger leker tornado(Tidens Tegn 1938/185/4/1–2)