tormentill
substantiv
BØYNINGen; tormentillen, tormentiller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tormentillen
ubestemt form flertall
tormentiller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tårmenti´l:]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin tormentilla, til latin tormentum 'smerte, plage'; muligens med henvisning til at planten
ble brukt mot (mage)smerter
BETYDNING OG BRUK
foreldet
SITAT
-
fra jordens mørke skjød udgnistrer alt dens indre ild i «løvetand» og «tormentil»