tor
substantiv
BØYNINGet; toret, tor 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
toret
ubestemt form flertall
tor
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[to:r]
ETYMOLOGI
til tore
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
svakt brennende flamme, ild eller lys
2
dialektalt
liten mengde ved som gir svak ild
SITAT
-
[de hadde] lagt et tôr i ovnen