topptung
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. engelsk top-heavy
BETYDNING OG BRUK
1
som er uforholdsmessig tung i øvre (øverste) ledd (og
derfor lett vil krenge, velte, brekke)
SITATER
-
det er på det rene at skuta var for topp-tung, men om det var eneste forklaring til krengingen, er det ennå uråd å si(Dagbladet 1968/114/2/6)
-
tilfører man store mengder gjødsel og vann til skulderhøye planter vil de lett bli topptunge og bøye seg(Farmand 1970/49/53/1)
2
overført, om styre, komité e.l.
som har uforholdsmessig mange personer av høy rang (grad,
stilling)
| motsatt bunntung
SITATER
-
Forsvaret har vært topp-tungt av staber og organisasjonsledd(Aftenposten 1965/77/2/1)
-
en uvanlig topptung delegasjon av offiserer og politikere(Morgenbladet 1978/238/1/6)
2.1
som har uforholdsmessig mange personer med høy alder
SITAT
-
lavere fruktbarhet og økt levealder over tid har gjort mange familier topptunge, med flere gamle enn unge(Apollon 2010/nr. 1/28/2)