toppknekk
substantiv
BØYNINGen / et 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd knekk
BETYDNING OG BRUK
det at toppen av et tre knekker (som følge av tung snø
og/eller sterk vind)
| jf. snøbrekk
EKSEMPEL
-
toppknekk og vindfall
SITAT
-
skiløpere og andre som har ferdes langs løypenettet har i vinter erfart mye toppknekk på både gran og furu(Oppland Arbeiderblad 04.04.2018/12–13)