topping
substantiv
BØYNINGen; toppingen, toppinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
toppingen
ubestemt form flertall
toppinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tå´p:iŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk topping, verbalsubstantiv til top 'toppe'
BETYDNING OG BRUK
pynt eller smakstilsetning som legges på salat, dessert
e.l.
SITATER
-
topping: 1 spiseskje knust kavring [og] ½ dl reven ost(Aftenposten Aften 03.09.1990/3)
-
å bruke tørkede tranebær, aprikoser, mango, dadler eller rosiner som topping, er en enkel måte å tilsette litt sødme til salaten på(Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 37 2021)