toppfolk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd topp
BETYDNING OG BRUK
1
kollektivt eller flertall
personer i ledende stillinger eller posisjoner i en organisasjon,
et fagområde, en virksomhet
SITATER
-
bare presidenten og noen få toppfolk vet hvor effektiv organisasjonen er(Dagbladet 1958/180/2/7)
-
toppfolkene føler seg nok tråkket på tærne(Drammens Tidende 1967/24/4/2–3)
-
toppfolkene fra den norske motstandsbevegelsen
2
personer med den høyeste fagkunnskap, kvalifikasjoner
e.l.
EKSEMPEL
-
toppfolkene innenfor skiidretten
SITAT
-
toppfolk innen amerikansk, tysk og engelsk kodebrekker-vitenskap har forgjeves forsøkt seg(Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)