Det Norske Akademis Ordbok

toppet

toppet 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLtoppede
flertall
toppede
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tå`p:ət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av topp
BETYDNING OG BRUK
1 
som har topp
; som er utstyrt med en (spiss) topp
SITATER
  • toppede blaabærshauge
     (Hans E. Kinck Ungt folk 26 1924)
  • de rummelige gårdsrum med de toppete brostein
     (Stavanger Aftenblad 1933/42/8/6)
  • smaa toppede nagler
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 185)
UTTRYKK
toppet pøs
 (etter engelsk top hat)
sjøfart, om eldre forhold
 høy flosshatt
  • en usædvanlig høi floshat af den sort som sjøfolkene kaller «toppet pøs»
     (Alexander Erbe Fra skjærgaarden 42 1875)
1.1 
om vann, sjø, bølge
 som løper opp i topp
; som topper seg
SITATER
2 
i mengdeangivelse
 fylt med topp
; breddfull
 | til forskjell fra strøken
EKSEMPEL
  • en toppet teskje bakepulver
UTTRYKK
toppet mål
toppmål
3 
særlig om fugl
 som har topp
SITAT