tolværing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tolværingen, tolværinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tolværingen
ubestemt form flertall
tolværinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tå`l:æriŋ]
BETYDNING OG BRUK
båt med tolv årer
SITAT
-
i Bjørn Jonssons «Grønlands Annaler» (skrevet før 1646) fortelles det at sira Einar Snorrason, som ble prest på Stadarstad nær Snæfellsnes i 1502, eide en tolværing