tolk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tolken, tolker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tolken
ubestemt form flertall
tolker
UTTALE[tålk]
ETYMOLOGI
jf. norrønt tulkr; via middelnedertysk tolk,
fra et slavisk ord, trolig til en rot med betydningen 'tale, forklare'
BETYDNING OG BRUK
1
person som ved muntlig oversettelse (eller med tegnspråk)
formidler kontakt mellom personer som bruker forskjellig språk
EKSEMPLER
-
opptre, arbeide som tolk
-
arbeide som tolk
-
være ansatt som tolk ved FN
SITAT
-
en fengselsbetjent hadde bekreftet at han godt kunne skrive brev til sin familie, men at brevene først måtte leses av en tyrkisk tolk(Gert Nygårdshaug Eclipse i mai 255 2015)
2
overført
person som forklarer, tolker, gir uttrykk for (en annen,
en annens oppfatning, følelse e.l., en sak e.l.)
| jf. talsperson
SITATER
-
Jesaia den Herrens tolk
-
poetiskbækken tolk er for blide dale med blomsterklynger og birkesale
-
de folk, for hvem De nu er ordets tolk
-
kundskabs ædle tolk
-
[jeg] har gjort mig til tolk for de fleste saavel hjemlige som fremmede aandsanskuelser der har fremtraadt
-
[Bjørnson] er tolken født og baaren for vor nød og lyst
-
ubesværet tok han på seg rollen som Guds tolk og budbringer