tokarer
substantiv
BØYNINGen; tokareren, tokarere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tokareren
ubestemt form flertall
tokarere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tåka:´rər]
BETYDNING OG BRUK
medlem av et opprinnelig mongolsk folk (kalt tokarer av
tyrkerne, av kineserne ju-tsji) som levde nord for Tibet-platået mellom
500 og 1000 e.Kr.