tokaier
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tokaieren, tokaiere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tokaieren
ubestemt form flertall
tokaiere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tåkai´ər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Tokaj med
suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
(tørr, oftest søt) vin fra området Tokaj i Nordøst-Ungarn,
især brukt som dessertvin
SITATER
-
Akhilleus satte læben til bærgeret, og den duftende tokajer spillede ham imøde
-
gyllen tokayer rissla som bayer ner gjennom meg
-
de nippet til en tokayer i høystettede glass