Det Norske Akademis Ordbok

toga

toga 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; togaen, togaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
togaen
ubestemt form flertall
togaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tå:´ga]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin toga, grunnbetydning 'dekke'
BETYDNING OG BRUK
plagg i form av et stort, tilskåret stoffstykke, båret drapert rundt kroppen av frie romere i oldtiden
SITATER
  • en olding i rustning og toga
     (Henrik Ibsen Catilina 103 1875)
  • guldbremmede togaer
     (A-magasinet 11.08.1927/6 Ragnvald Bjarne)
overført
 drakt
SITATER
  • papagøien har skinnende toga paa
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 22)
  • spøkefullt, ironisk
     
    [han stod] i en teatralsk stilling midt inde i sin blå toga
     (Gabriel Finne To Damer 215 1891)
     | regnkappe
2.1 
noe som innhyller noe
; dekke
SITAT