toccata
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; toccataen, toccataer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
toccataen
ubestemt form flertall
toccataer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tåka:´ta]
ETYMOLOGI
fra italiensk toccata, av toccare 'røre (tangentene)'
BETYDNING OG BRUK
musikk
virtuos komposisjon i
fri form for orgel eller klaver
SITATER
-
forsøk et eller annet av de store orgelverkene [til Bach], toccata og fuge, fantasi og fuge eller preludium og fuge
-
i motsetning til fugens strenge beherskelse og logiske oppbygning gir et preludium, en fantasi eller tokkata fantasien og de overraskende innfall fritt spillerom
-
toccataen feier hun igjennom som ingenting, til tross for de intrikate repetitive bevegelsene(Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)