to - Det Norske Akademis ordbok

substantiv

BØYNINGet; toet

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

toet

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[to:]

ETYMOLOGI

av norrønt tó 'emne, stoff (lin, hamp, ull til å spinne av)'

BETYDNING OG BRUK

mest dialektalt

stoff (lin, hamp, ullgarn) til å veve eller spinne

| jf. linto, ullto

1.1

mest dialektalt

(styrke, kvalitet på) tøy, stoff

EKSEMPEL

om person eller dyr

egenskaper

; medfødt evne

; natur

| jf. stoff, tæl

SITATER

to var i karlen til noget af hvert

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 22)
ha’ to i sig til styrmand

(Jonas Lie Rutland 70 1880)
der var god to i dig

(Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 146 1909)
det er ligesom et andet to i ham end i Niels

(Hans Aanrud Fortællinger II 26 1923)
der var den gamle gode toen i de unge drengene her efter fjorden

(Sigrid Undset Husfrue 227 1921)
det er det, jeg vet, Lotten min! Du har toa i dig

(Nini Roll Anker Bak Munkeruds fasade 111 1938)
[det] synte, hvad slags to det var i ham

(Hans E. Kinck Trækfugle og andre 79 1899)
det gik svært godt, og god to som det var i hundene

(Otto Sverdrup Nyt Land II 36 1903)
det du har blitt til, er bare en brøkdel av det du har to i deg til å bli

(Pål Gerhard Olsen Si bare ett ord 8 2017)