tjørn
substantiv
UTTALE[çø:rn]
ETYMOLOGI
dansk form tjørn, av eldre dansk tiørne, tørne, tilsvarer norrønt þyrnir (maskulinum) 'klunger, tornebusk'
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
tornebusk
; nypetorn
; klunger
SITATER
-
da sprang der blommer af krat og tjørn
-
de synge og dandse i krat og tjørn