Det Norske Akademis Ordbok

tjua

tjua 
interjeksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çu:`a]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
muntlig, brukt i utrop, tilrop til (eller om) noen som har vært heldig, som man misunner
SITATER
  • sjelden, som adverb
     
    nu synes jeg vi har det tjua godt
     (Hjalmar Christensen Fogedgaarden 337 1911)
     | liddelig
  • den kjua Garmann var rapt nede
     (Gunnar Heiberg Norsk teater 16 1920)
  • tjua dig, som slipper dette hersens spetaklet
     (Aftenposten 1936/181/4/1)