tjo substantiv BØYNINGet; tjoet, tjo genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall tjoet ubestemt form flertall tjo FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ço:] ETYMOLOGI av norrønt þjó 'tjukklår, seteball' BETYDNING OG BRUK dialektalt bøyen nærmest skaftet på en ljå ; orvfeste | jf. tange
