Det Norske Akademis Ordbok

tiur

tiur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tiuren, tiurer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tiuren
ubestemt form flertall
tiurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti:`ur]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þiðurr
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 hann av storfugl
SITATER
  • de meest bekjendte af de større fugle, der bygge i vore dunkle skove, ere tiuren med røien, og aarhanen med sin høne
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 11 1850)
  • paa den anden side myren spilte en tiur paa top
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 99 1879)
  • en opskræmt tiur [fløy] med stærke vingeslag bort mellem grenene
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 135)
  • en tung tiur … bruste med fjærene
     (Henrik Ibsen De unges forbund 96 1874)
  • det peb i svære vingeslag af en svart tiur
     (Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 121 1908)
  • i dagsrandens første skjær, sager tiuren hver vårmorgen over de gamle kampplassene
     (Carl Vestaberg Rev 7 1929)
  • tiuren vet vel ikke stort om politikk, men den vet hvor det er ufredelig
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 71 1976)
     | fra artikkelen «Over grensen» (1953)