tistre
verb
BØYNINGtistret, tistret, tistring 
preteritum
tistret
perfektum partisipp
tistret
verbalsubstantiv
tistring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`strə]
ETYMOLOGI
trolig lydord; jf. tiske
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
føre hviskende (lattermild) samtale
SITAT
-
[han hører] menneskemål, tistring og sakte låt og et par grove røster inn i mellem