tipse
verb
MODERAT BOKMÅLtipset, tipset, tipsing 
preteritum
tipset
perfektum partisipp
tipset
verbalsubstantiv
tipsing
UTTALE[ti`psə]
BETYDNING OG BRUK
1
(uformelt og i hemmelighet) gi opplysninger (om person,
sak)
EKSEMPLER
-
tipse politiet
-
tipse pressen om en sak
SITATER
-
på grunn av sitt svært gode kjennskap til politikere har han kunnet tipse oss gjentatte ganger(Viggo Johansen et al. Vi som styrer Norge 157 1992)
-
vilt fremmede menn kommer bort og tipser oss om spioner og våpensmugling(Aage Storm Borchgrevink Folkevandringer 89 2004)
2
gi anbefaling
EKSEMPEL
-
tipse noen om en god bok