tippe verb MODERAT BOKMÅLtippet, tippet preteritum tippet perfektum partisipp tippet FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI etter engelsk tip; jf. tips BETYDNING OG BRUK muntlig, nå sjelden tipse EKSEMPEL tippe kelneren SITAT tippe ham for tredje gang (Gunnar Larsen Bull 20 1938)