tippe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tippen, tipper 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tippen
ubestemt form flertall
tipper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`p:ə]
ETYMOLOGI
beslektet med tuppe
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
; tuppe
SITATER
-
gjæs og tipper
-
det er stik mot naturens orden, at en tippe slutter at æte
2
muntlig, ofte brukt som kjæleord,
særlig i tiltale
pike, ung kvinne
SITAT
-
hak mig, min lille tippe!| Peer til Anitra