tipp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tippen, tipper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tippen
ubestemt form flertall
tipper
UTTALE[tip:]
ETYMOLOGI
til tippe (verb)
BETYDNING OG BRUK
1
sted, fylling hvor noe tippes, tømmes (under anleggsarbeid)
| jf. steintipp
1.1
fyllmasse som velter nedover fjellskråning e.l. ved sprengning
SITAT
-
det ekkoet fra Moldådalens nakne skarv når tippen gikk
2
svingbart, tippbart lasteplan
| jf. tipper
SITAT
-
lastebil med hydraulisk tipp(Sandefjords Blad 01.08.1951/3)