Det Norske Akademis Ordbok

tiple

tiple 
verb
MODERAT BOKMÅLtiplet, tiplet, tipling
preteritum
tiplet
perfektum partisipp
tiplet
verbalsubstantiv
tipling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`plə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig beslektet med tippe
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 dryppe (smått)
; piple
SITATER
  • det tiplet og dryppet fra bergvæg og takskjeg
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 203 1911)
  • taarerne tiplet nedover hans kinder
     (Sigrid Undset Husfrue 56 1921)
     | piplet
  • bortgjennem skogen tiplet det stilt og jevnt av baret
     (Nini Roll Anker Små avsløringer 118 1937)