Det Norske Akademis Ordbok

tipi

tipi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tipien, tipier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tipien
ubestemt form flertall
tipier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti:´pi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via amerikansk-engelsk tepee, fra sioux eller dakota, sammensatt av to ord med grunnbetydning 'bo, oppholde seg' og 'brukt til'
BETYDNING OG BRUK
konisk telt, tradisjonelt laget av bisonhud trukket over stokker og brukt av den nordamerikanske urbefolkningen bosatt på prærien
; wigwam
SITATER
  • de reiste sine tipi’er i det grønne
     (Eivind Reinertsen Reise uten ankomst 115 1976)
  • tipiene i indianerleiren stakk opp som ørsmå trekanter langt, langt borte
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)