tinnitus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tinnitusen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tinnitusen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti´n:itus]
ETYMOLOGI
fra latin tinnitus 'klang, klingende lyd', substantivert
perfektum partisipp av tinnire 'klinge, ringe', trolig lydord
BETYDNING OG BRUK
medisin
oppfattelse av lyd uten at det foreligger noen ytre sansepåvirkning
; øresus
; øreringing
EKSEMPEL
-
være plaget av tinnitus