tingel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; tingelet, tingel 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tingelet
ubestemt form flertall
tingel
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti´ŋ:(ə)l]
ETYMOLOGI
avledet av tingle
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
tinglende lyd
; tingling
SITAT
-
[man hørte bare] hestens jevne prust og bjeldens ujevne, klangløse tingl
2
liten bjelle, krans eller sett av små bjeller (særlig
til seletøy) med høy, lys lyd
SITATER
-
hver hest med sit klingende tingel(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I IX 1904)
-
en gjedebuk med tingel