Det Norske Akademis Ordbok

timer

timer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; timeren, timere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
timeren
ubestemt form flertall
timere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tai´mər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk timer, til time (verb), se time; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
tidsregulator, tidsinnstiller (f.eks. på komfyr)
SITAT
  • jeg fulgte med på timeren på videospilleren
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 271 2010)