tilspille
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
idrett, især fotball, mest
i passiv
spille ball e.l. til (noen)
SITAT
-
midtspissen [ble] nydelig tilspilt av Michael Laudrup(Stavanger Aftenblad 20.03.1986/14)
2
sjelden, med refleksivt indirekte
objekt
skaffe seg ved spill
SITAT
-
kretsens to yngste A-lag … tilspilte sig retten til finalen(Dagbladet 26.04.1926/8)