Det Norske Akademis Ordbok

tilskyndelse

tilskyndelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tilskyndelsen, tilskyndelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tilskyndelsen
ubestemt form flertall
tilskyndelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tilskynde, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 oppfordring
; oppmuntring
SITATER
  • det er en Herrens tilskyndelse
     (Henrik Ibsen Samlede verker II 73)
  • ænnelig tok også hun mot til sig – efter intrængende tilskynnelser av Kallem
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 210)
  • ble han kemner for Turids skyld? Han hadde i hvert fall ikke blitt kemner uten hennes tilskyndelse
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 16 1992)
  • tilskyndelse til straffbare handlinger
     (Anine Kierulf Hva er ytringsfrihet 81 2021)
2 
litterært
 tanke, innskytelse som driver en til noe
; impuls
; spore
EKSEMPEL
  • gjøre noe av egen tilskyndelse
SITATER
  • tilskyndelser frikender ingen. Indskydelser ikke heller
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 162 1896)
  • han handlet ikke længer ut fra nogen indre tilskyndelse
     (Sven Elvestad Tider skal komme 175 1918)
UTTRYKK
på en tilskyndelse
spontant
  • på en tilskyndelse gikk han en dag inn i en liten, allerede forslummet internettkafé
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)