Det Norske Akademis Ordbok

tilsig

tilsig 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd sig
BETYDNING OG BRUK
1 
langsom, sparsom, men jevn tilstrømning av væske, f.eks. av vann til brønn, tjern, bekk e.l.
 | jf. tilløp
EKSEMPEL
  • bekken har tilsig fra flere myrer
SITATER
  • fjældvandet deroppe hadde tilsig fra selve store-bræen
     (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 5 1900)
  • jf.
     
    et tilsig av fortettet, dårlig og mange dagers innestenget luft
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 170 2004)
2 
overført
 (gradvis, vedvarende) forøkelse, tilskudd av nytt stoff, nye elementer e.l.
SITATER
  • en [ånds]strømning, som stadig får flere tilsig
     (Francis Bull Studier og streiftog i norsk litteratur 134 1931)
  • den store bitterhet i hans sind fik tilsig ustanselig av nye smaa bitterheter
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 231 1925)
  • et nytt og rikt tilsig av papyrusfunn
     (Samson Eitrem Ved Nilens bredder 120 1930)
  • tilsig av radikale akademikere og intellektuelle til det reformistiske Arbeiderpartiet
     (Bengt Calmeyer Vitner 406 1999)
  • tilsiget av kulturarbeidere i partiets rekker bidro sterkt til AKP (m-l)s besynderlige suksess i 70-årene
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)
  • det lille tilsiget av tilhørere som kom tassende inn i kirken
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 191 1997)