tilrivelse
substantiv
BØYNINGen; tilrivelsen, tilrivelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tilrivelsen
ubestemt form flertall
tilrivelser
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
sjelden
det å tilrive seg noe
EKSEMPEL
-
partiets tilrivelse av makten