tilregnelig
adjektiv
UTTALE[tilræi´n(ə)li]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden, om handling
som man kan eller bør gjøres personlig ansvarlig for
2
om person
som har sin forstands fulle bruk, er sjelelig normal og
derfor kan gjøres ansvarlig for sine handlinger
SITATER
-
de var ikke tilregnelige
-
Torgeir var knust for godt, og faktisk ikke helt tilregnelig
UTTRYKK
strafferettslig tilregnelig
jus
som innehar strafferettslig tilregnelighet
-
rettspsykiaterne er ikke det minste i tvil om at tiltalte i overgrepssaken er strafferettslig tilregnelig(glomdalen.no (Glåmdalen) 09.10.2012)