Det Norske Akademis Ordbok

tilkortkommenhet

tilkortkommenhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av tilkortkommende med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å komme til kort
; (følelse eller erkjennelse av) utilstrekkelighet
SITATER
  • vi lager en tilkortkommenhet for den enkelte elev som faktisk vokser for hvert klassetrinn
     (Romsdalsposten 1970/38/10/3)
  • alle små drypp av tilkortkommenhet vender tilbake
     (Bjørg Berg Maren-Anna 14 1973)
  • i all sin tekniske fullkommenhet erkjente amerikanske kringkastingsfolk sin tilkortkommenhet
     (Vårt Land 1972/127/14/4)
  • jeg erkjente min tilkortkommenhet
     (Jan Jakob Tønseth Hilmar Iversens ensomhet 84 1992)
  • han [finner] grunn til å minne seg selv på vitenskapens tilkortkommenhet
     (Helene Uri De beste blant oss 412–413 2006)
  • den vanlige følelsen av tilkortkommenhet
     (Nina Lykke Full spredning 173 2019)
  • han var åpenhjertig, selvutleverende om sin tilkortkommenhet som stefar
     (Trude Marstein Egne barn 51 2022)
  • ikke prøv å fremstille deg som superkvinne, men erkjenn dine tilkortkommenheter
     (Fanny Duckert Kvinne 50+, hva nå? 104 2024)