Det Norske Akademis Ordbok

tilkjempe

tilkjempe 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av til og kjempe
BETYDNING OG BRUK
1 
med refleksivt indirekte objekt
 
tilkjempe seg
 oppnå (noe) gjennom kamp, hardt arbeid eller selvovervinnelse
SITATER
  • [du har] tilkæmpet dig større sejervindinger, end nogen anden hærfører i vore dage kan rose sig af
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 410 1873)
  • tilkjæmp dig kraft!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 24 1862)
  • tilkjempe seg enda en utsettelse
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
tilkjempet
 som man har oppnådd ved hardt arbeid eller selvovervinnelse
SITATER
  • [et] fond av tilkjempet livsvisdom
     (Nationen 1939/96/2/7)
  • tilkjæmpet ro
     (Jonas Lie Rutland 227 1880)
  • tilkæmpet fatning
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 130 1874)
  • [europeiske kvinner som] lekte cubanere på dansegulvet med hardt tilkjempet latinamerikansk frivolitet og overdrevne hoftebevegelser
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)