Det Norske Akademis Ordbok

tilintetgjørelse

tilintetgjørelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tilintetgjøre, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 fullstendig ødeleggelse
; utslettelse
SITATER
  • død og tilintetgjørelse
     (Sigrid Undset Husfrue 378 1921)
  • fotografiene han viste meg kunne vært tatt i hvilken by som helst: I Hammerfest, i Dresden, i Hiroshima. Alt man kunne se, var tilintetgjørelse
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)