Det Norske Akademis Ordbok

tilhylle

tilhylle 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 hylle til, dekke (med plagg, tøy, slør e.l.)
SITATER
  • Eutherios tilhyller sit hoved
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 509 1873)
  • en liten, tæt tilhyllet dame
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 366)
  • [jeg er] så tett tilhyllet at ingen kan se mine ansiktstrekk
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • overført
     
    han [viste] en sjelden evne til å oppdage tilhyllede talenter
     (Eli Krog Lek med minner 140 1966)
     | skjulte talenter
2 
litterært
 (prøve å) skjule, dekke over (med talemåter, omsvøp)
SITAT
  • o, dette bedrag imod mig, som I tilhyller med talemåder
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 413 1873)